Søndag i Sevilla

Da deler av natten ble tilbragt på Madrugá, vår lokale flamenco-bar, med levende musikk og som tilskuer til flamenco-dansing fikk dagen min en litt senere start enn vanlig. Jeg tok meg likevel tid til en lengre frokost (det er jo søndag!) og det som nesten har blitt fast søndagsaktivitet: trasking gatelangs med kameraet.

Bydelen Santa Cruz er liksom Sevillas lille sjarmtroll.
Det er bydelen som er meste "ekte", hvor gatene er trangest, hvor de hvitkalkede husene er aller hvitest, og hvor det blomstrer mest i de små terrakottapottene folk har på balkongene sine.
Blomstringen er jo litt bregrenset i begynnelsen av mars, men bydelen er sjarmernde likevel, selv om den dessverre oversvømmes av turister, tacky turistbutikker og overpriset tapas. Dette skyldes nok bydelens meget sentrale plassering, like i nærheten av katedralen, Reales Alcázares og det meste av det som er obligatorisk for turister. Uansett har jeg jo lært at søndag ikke er dagen for å turiste seg, et besøk jeg hadde i denne bydelen en tirsdags ettermiddag i siestaen for et par uker siden var mye bedre, da jeg praktisk talt hadde gatene for meg selv.

Jeg har etterhvert vennet meg til at i omtrent alle gatene vokser det appelsintrær, som bugner i frukt. I tillegg til å kikke ned for å unngå å tråkke i hundebæsj, må man også kikke litt opp, for å passe på at en ikke får fallende appelsiner i hodet. Særlig når det blåser litt smeller appelsinene i asfalten, og det lukter faktisk bitter appelsinjuice når man er ute og går. I parkene vokser det også oliven, sitron og lime. Også her er det overflod av frukt, og de henger såpass lavt at det ikke er noe problem å plukke dem. Jeg vet ikke om det er noe i veien for å spise feks olivene, men tror likevel jeg foretrekker dem på butikken.

Når man ikke har hage må utendørsaktiviteter legges til felles grønt-arealer, som feks langs elven. På en flott vårdag som dette, med strålende sol fra skyfri himmel, men likevel såpass kald vind at det var best å holde jakken på, var det mange som hadde samlet seg ved elvebredden. Noen leste bøker, noen øvet tai chi, noen øvet gjørlerkunst, noen hørte på musikk og bare nøt solen, en åtte-ti stykker satt sammen og spilte bongotrommer, mange kjøpte med seg noen flasker Cruzcampo, før de møtte vennene sine på en benk, eller bare plasserte et teppe på gresset.
Av og til er ikke byen så verst likevel.

PS. B. har bursdag i dag. Rundt tall og greier! Gratulerer med dagen, B!