Córdoba

Toget til Córdoba var fullt av pirater, katter, liksom-millitære, sommerfugler og bier på vei hjem fra karnevalet i Cádiz. Vi snakket med en Herkules med plastklubbe som kunne fortelle at det hadde regnet absolutt hele tiden, og at han mest sannsynlig hadde pådratt seg en solid forkjølelse under festlighetene. Laura og jeg konkluderte med at det jammen var godt vi sto over, og at været sikkert var mye bedre der vi skulle.

Riktignok regnet det litt de første timene vi var der, men etterhvert lettet det, og solen tittet til og med frem. Det passer i grunnen fint når man skal turiste seg ute.
Córdoba er en by på størrelse med Bergen, iallefall hva innbyggere angår, og vi ble enige om at det er en fin by, men ikke så pen som Sevilla.

Vi besøkte en liten synagoge, en av tre i Spania som overlevde da jødene bele utvist. Den var bitteliten, ikke større enn stua vår her i leiligheten, og heller ikke mye å se på, i grunnen. Et lite tomt rom med rester etter pene mønstre på veggen. Unnagjort på få minutter, og vi lurte fælt på hvorfor turistinfo-damen absolutt mente vi burde gå der.

Vi besøkte Alcázar de los Reyes Cristianos, et gammelt slott som har huset mange av spanias mest berømte konger og dronninger opp gjennom tidene, og som har en stor og imponerende hage. Córdoba har både romersk, arabisk, jødisk og europeisk innflytelse som setter sitt preg på byen, og dette viser også igjen i Alcázar.

Lunsj ble inntatt på restaurant, vi spiste seks typer tapas, hadde rødvin og flaske-vann til maten, dessert og kaffe for like oppunder 10€ hver. Som nordmann er jeg jo vant til å bli flådd på restaurant, og var dermed strålende fornøyd med dette. Vi måtte prøve ut de forskjellige cordobanske tapas-spesialitetene, og endte dermed opp, helt uvitende, med griseinnvoller i en slags kryddersaus. Dette er selvsagt slik man må regne med når man bestiller noe uten å skjønne menyen helt 100%. De andre bestillingene var vi derimot litt mer heldige med. (Vi bestile tre tapas hver, og byttet på å smake på dem alle)

Etterpå ble det enda mer kirketitting, en turists hovedsyssel. (Og selv om enkelte har klaget på at det er litt for mange bilder av kirker her, må jeg bare poste et bilde fra denne kirka også.)
Det som er spesielt med la mezquita er at den opprinnelig var muslimsk, helt til araberne ble jaget ut fra landet (mye jaging i den spanske historien) og man besluttet å bygge ut/på, og gjøre den om til katolsk kirke i stedet. Dette medfører at koret er i klassisk rennesansse stil, mens resten er utpreget arabisk. Og overgangene mellom de to stilene er ganske brå noen ganger, selv om man har forsøkt i inntegrere de to tingene på best mulig måte.

Før toget vårt hjem hadde vi en god time å svi av på butikk-titting og gatevandring. Dette er også en fin måte å bli kjent med byen på, og kvitte seg med noen av euroene som brenner i lomma.