Che-r-r-r-r-sti
Det er alltid like moro hver gang jeg skal presentere meg:
De andre jentene sine navn er helt greie, de slipper å gjenta dem flere ganger og folk husker som regel navnene uten noe mer om og men. Mitt navn derimot, er helt noe annet:
-Che-r-r-r-r-sti, sier jeg, hver gang like klart og t-y-d-e-l-i-g, og uten den karakteristiske skarre-r'en jeg vanligvis ville brukt, men med den rulle-r'en spanjolene bruker, og som jeg brukte nesten et år på å klare å få til.
I bestefall møter det meg et uforstående blikk, i verstefall er svaret: ¡Joder! ¿Qué? (hvorav det første er et ord av den typen man ikke oversetter, og det andre betyr: "hæ?")
Jeg smører på et tykt lag tålmodighet, forklarer at det er norsk, og egentlig det samme som "Cristina", før jeg gjentar det enda en gang.
Da bokstaven "k" egentlig ikke finnes i det spanske språket, bortsett fra i et par låneord som kilo og kilometer, og iallefall ikke i kombinasjon med en "j", nytter det ikke å fortelle hvordan det skrives. Kj-lyden finnes jo faktisk i spansk, som "che", og er egentlig ikke noe problem for dem å uttale. Men i mitt tilfelle skal lydene settes sammen i en rekkefølge de aldri har hørt før.
-Ah! Chelsea! Samme som datteren til Bill Clinton??
-Nei, med "r", forklarer jeg. Che-r-r-r-r-r-r-r-r-sti!
Navnet gjentas sånn noenlunde korrekt, og jeg sier - Ja! nå har du det!
Det er ingen som faktisk klarer å huske det. To minutter senere er det på 'an igjen. Veldig ofte ender jeg opp som "la noruega". Like greit det.
Jeg er i grunnen bare fornøyd med at foreldrene mine gav meg et navn uten "æ", "ø" eller "å".
Da kan jeg i det minste stave navnet mitt de gangene det skulle være nødvendig.
De andre jentene sine navn er helt greie, de slipper å gjenta dem flere ganger og folk husker som regel navnene uten noe mer om og men. Mitt navn derimot, er helt noe annet:
-Che-r-r-r-r-sti, sier jeg, hver gang like klart og t-y-d-e-l-i-g, og uten den karakteristiske skarre-r'en jeg vanligvis ville brukt, men med den rulle-r'en spanjolene bruker, og som jeg brukte nesten et år på å klare å få til.
I bestefall møter det meg et uforstående blikk, i verstefall er svaret: ¡Joder! ¿Qué? (hvorav det første er et ord av den typen man ikke oversetter, og det andre betyr: "hæ?")
Jeg smører på et tykt lag tålmodighet, forklarer at det er norsk, og egentlig det samme som "Cristina", før jeg gjentar det enda en gang.
Da bokstaven "k" egentlig ikke finnes i det spanske språket, bortsett fra i et par låneord som kilo og kilometer, og iallefall ikke i kombinasjon med en "j", nytter det ikke å fortelle hvordan det skrives. Kj-lyden finnes jo faktisk i spansk, som "che", og er egentlig ikke noe problem for dem å uttale. Men i mitt tilfelle skal lydene settes sammen i en rekkefølge de aldri har hørt før.
-Ah! Chelsea! Samme som datteren til Bill Clinton??
-Nei, med "r", forklarer jeg. Che-r-r-r-r-r-r-r-r-sti!
Navnet gjentas sånn noenlunde korrekt, og jeg sier - Ja! nå har du det!
Det er ingen som faktisk klarer å huske det. To minutter senere er det på 'an igjen. Veldig ofte ender jeg opp som "la noruega". Like greit det.
Jeg er i grunnen bare fornøyd med at foreldrene mine gav meg et navn uten "æ", "ø" eller "å".
Da kan jeg i det minste stave navnet mitt de gangene det skulle være nødvendig.
posted by Kjersti at 10:43 p.m.
9 Comments:
HEI!
Prøv Tove du! Det er heller ikke like lett å få dem til å si. Men ser ut som om du klarer å få frem budskapet likevel! Ble ikke noe kino på fredag, Annlaug = Syk!Kjipt. Kos deg videre i Spania og varmen, her var det -6 i går kveld!
Snakkes, stor klem T
Høres ut som det er like greit jeg aldri fant på å studere utenlands. Nuvel, kunne jo alltids kalt meg "Thor". Da hadde jeg sikkert sluppet lettere unna.
Tove: Navnet ditt kan vel også by på litt problemer, ja. Synd det ikke ble noe kino/bytur på dere. Det kommer nok flere anledninger.
Tor Håkon: Hehe... Thor haddde nok funket. Og ettersom du delvis deler navn med Krompen er det nok noen som har hørt det før. Du kunne jo gitt utlendingene en sjanse i det minste?
Vel Barbro er ikkje akkurat så mange i det store utlandet som klarer å sei rett heller... Når eg presentere meg så blir det enten Blebo, Babbo, eller noko lignande navnet me ein skikkelig amerikansk r-uttalelse... Men du får kosa deg skikkelig videre... Eg og Henriette skal ut på byen i dag... Glede meg masse ;)
Babben: Haha! Nei, jeg husker det fra da vi var i Tyskland! Mye fantasifull uttale der, gitt!
Det ser ut til at ganske mange av oss har et problem i navnene våre når vi kommer utenfor landets grenser.
Hils Henriette og ha det moro!
Ragnhild-navnet fungerer ikke noe særlig bra på engelsk vaffal.. (men relativt greit på islandsk ;)
Mitt navn blir meir forståeleg i enkelte europeiske land.Hello, my name is food :D
Bolette: Ja, er du ikke kjøttkaker eller frikadeller eller noe sånt?
Jeg ville faktisk heller vært det en enn flatpakket, sjarmløs hylle fra Ikea ;)
hihi...gøy med navn. Trur ikkje ikea har plukka meg opp ennå, men Jysk har. Det var ei pute, og om eg ikkje hugsar heilt feil så er eg også det svarte fløyels-sengeteppet mitt. Rrrrr :D
Også var det eit lite "danskebåt"skip, og ein gammal holk av eit dampskip som frakta noko kull langs den engelske kyst og vart bomba på 40-talet.Hmm...det er snodig at så få har høyrt navnet mitt før.Det er jo historisk!Ibsens "fruen fra havet" f.eks. Dr.Wangel og hans frue Bolette...Martin heiter forresten Wangel til etternavn..hihi.
Legg inn en kommentar
<< Home