Jeg tenkte bare jeg ville si...
... at, tenk, i dag regnet det!
Akkurat mens studine nr. 2 fra Bergen og jeg satt på Starbucks, drakk kaffe og forsøkte å finne mening i notatene vi hadde tatt i "Interamerikanske relasjoner" en halv time tidligere, begynte det å regne. Og som det øste ned!
Jeg følte meg brått hensatt til hjemlige trakter, hvor soldagene vi har i løpet av et år kan telles på to hender, og hvor paraplyen har fast plass i ryggsekker og vesker. (Etter at jeg kom hit ned har paraplyen fått fast plass helt bakerst på nattbordet, inne mot veggen.) Jeg angret brått at jeg ikke hadde sjekket værmeldingen før jeg dro hjemmefra, og var i grunnen forbredt på at de nye, fine skoene mine (som går så godt til skjørt!) var fortapt, og aldri ville bli helt seg selv igjen etter turen hjem til leiligheten.
Heldigvis viste det seg at regn i Sevilla ikke arter seg helt som regn hjemme i Måkebyen. Hvis det regner i Måkebyen kan du bare glemme å stille deg under tak for å vente til bygen går over. Den går ikke over. Iallefall ikke før neste tirsdag. Dette er den delen av verden hvor nye sko er dømt til fortapelse.
Men i Sevilla regner det bygevis, og ikke dagevis. Innen vi var kommet til bunns i kaffekoppene våre var uværet over, og sola kikket igjen ned gjennom skydekket. Den andre bergensstudina og jeg kikket forundret opp mot himmelen i det vi forlot lokalet, og konstaterte at jo da, det hele var over for denne gang. I et lite kvarter sto det på, og et par timer senere er asfalten helt tørr igjen.
PS. Hissige og/eller misunnelige reaksjoner henvises til kommentarfeltet. Takk.
Akkurat mens studine nr. 2 fra Bergen og jeg satt på Starbucks, drakk kaffe og forsøkte å finne mening i notatene vi hadde tatt i "Interamerikanske relasjoner" en halv time tidligere, begynte det å regne. Og som det øste ned!
Jeg følte meg brått hensatt til hjemlige trakter, hvor soldagene vi har i løpet av et år kan telles på to hender, og hvor paraplyen har fast plass i ryggsekker og vesker. (Etter at jeg kom hit ned har paraplyen fått fast plass helt bakerst på nattbordet, inne mot veggen.) Jeg angret brått at jeg ikke hadde sjekket værmeldingen før jeg dro hjemmefra, og var i grunnen forbredt på at de nye, fine skoene mine (som går så godt til skjørt!) var fortapt, og aldri ville bli helt seg selv igjen etter turen hjem til leiligheten.
Heldigvis viste det seg at regn i Sevilla ikke arter seg helt som regn hjemme i Måkebyen. Hvis det regner i Måkebyen kan du bare glemme å stille deg under tak for å vente til bygen går over. Den går ikke over. Iallefall ikke før neste tirsdag. Dette er den delen av verden hvor nye sko er dømt til fortapelse.
Men i Sevilla regner det bygevis, og ikke dagevis. Innen vi var kommet til bunns i kaffekoppene våre var uværet over, og sola kikket igjen ned gjennom skydekket. Den andre bergensstudina og jeg kikket forundret opp mot himmelen i det vi forlot lokalet, og konstaterte at jo da, det hele var over for denne gang. I et lite kvarter sto det på, og et par timer senere er asfalten helt tørr igjen.
PS. Hissige og/eller misunnelige reaksjoner henvises til kommentarfeltet. Takk.
posted by Kjersti at 5:37 p.m.
7 Comments:
At du faktisk har med deg paraply til Spania, imponerer meg.
(og det kan fortelles om strålende vårvær i dagesvis fra bergen, faktisk. Det er nok bare fordi du er utenlands ;)
Ragnhild: Jeg har bodd på Vestlandet hele mitt liv. Å pakke paraply er en refleksbevegelse.
Jeg er forresten bare glad for å høre at sola skinner litt på dere der hjemme også!
Hihi - jeg sliter litt med den refleksen enda, men det kommer kanskje hvis jeg blir værende noen år til? :-)
Det tror jeg absolutt.
Til sammenligning har jeg verken med badedrakt eller bikini sørover (men paraplyen husket jeg!)Jeg tror det også skyldes geografisk plassering av oppvekststed.
Du skal ikke se bort fra det! Jeg må innrømme at jeg er litt misunnelig på varmen dere har i spania; selv om det er kjempedeilig med klarvær og solskinn her i bergen, er det jammen ganske kaldt!
Heisann Kjersti:) Blei nesten litt letta då eg leste d regna der nere o...føle ikkje e så gale å bo her på Vestlandet fremdeles då..Men,kankje sei noe aent enn a eg misunne deg. Og eg e utroli gla for at det virke om du har komt dg skikkelig t rette der nere.
Kos dg masse
Klem
Catrine: Vi slipper ikke unna regnet her heller gitt. Men det gjør ikke så mye når sola skinner fint innimellom.
Vi skulle sendt spanjolene til Norge en tur, tror jeg. Da hadde de nok sluttet å klage på hvor kaldt det er når det er 15C ute, eller at det regner en byge til dagen!
Legg inn en kommentar
<< Home