Politi og autoritet

Politiet har en mer fremtredende rolle i gatebildet her enn hjemme. Det finnes tre typer av dem:

Lokalpoliti, som er de hyggelige du kan spørre om veien hvis du lurer, som dirigerer trafikk når det drives gravearbeid, og som høflig ber tiggere om å gå et annet sted, hvis de blir for innpåslitne for turistene. Disse er det mange av, og de er over alt.

Guardia Civil var en gang i tiden Francos høyre hånd, og jeg vet jammen ikke helt hva de driver med nå for tiden. Guideboken jeg hadde med meg når jeg kom hit anbefaler imidlertid turister til å holde seg langt unna dem. Det har ikke vært noe problem, jeg har bare sett dem en gang etter at jeg kom hit.

Najonalt politi har enda en annen type uniformer, utstyrt med maskingevær og brukes visst hovedsaklig til å holde vakt på steder hvor dette måtte trenges; ambassader, ved demonstrasjoner osv.

Spanjoler drikker seg sjelden stupfulle, og jeg så de første (voksne) som nesten ikke klarte stå på beina under feria'en. Dette er igrunnen ikke så rart, syns jeg: Spanjolene hadde fri hele uka, man begynner å drikke fra morgenen av og manzanilla'en er har høy alkoholprosent, men smaker ikke alkohol i det hele tatt. Når man kommer til kvelden har de fleste fått i seg en hel del. Og da kommer også problemene:

En kveld jeg var der, var det brødrepar med litt for mye innabords som røk i tottene på hverandre, uvisst av hvilken grunn.
De tok nevene tilbruk, og uniformert lokalpoliti dukket opp før det var gått ett minutt. De kom fem stykker, og bar har pistoler, køller og håndjern i beltet.
Uten å bry seg om å mekle mellom kamphanene trekker to av politimennene frem langkøllene de har hengende i beltene, og begynner å denge løs på ryggtavla til hver av de to. Og da snakker jeg ikke om å kile dem litt på ryggen, men virkelig å slå til med det man har av krefter.

Jeg har vært tilskuer til det hele, er lamslått, og står bare og måper over politimennenes brutalitet. Men det er unektelig effektivt. Basketaket løser seg opp, og de to har nok med å rømme unna politiets slag. Når brødrene er på passelig avstand fra hvernadre får de begge lav, men alvorlig tilsnakk fra politiet, før de sendes i hver sin retning med beskjed om å holde seg langt unna hverandre resten av kvelden. Politimennene henger kølla tilbake, hipser litt på beltet, og tusler tilbake til patruljebilen mens de småprater.

-Så du det?!?! De bare slo løs! gisper jeg til Lorena, som bare trekker på skuldrene. Dette er tydeligvis ikke noe nytt for henne.
-I Norge er politiet vanligvis ikke bevæpnet engang! fortsetter jeg.
-Ikke? Hva er vitsen med politi, da? svarer hun.

Jeg er glad jeg kommer fra et land hvor folk flest har såpass mye respekt for politi, uniform og uautoriteten som følger med, at pistoler er unødvendig.