Språk

Her har jeg har professorer som ikke kan et ord engelsk. Spanjoler i 20-årene, også med høyere utdannelse, kan si "How do you do?" og "I'm from Spanin. Where are you from?"

Engelsk institutt klarer knapt å håndtere pågangen av nye studenter som vil lære verdensspråket, men begynnernivået for engelsk på universitetet tilsvarer 6. klasse-nivået i engelsk hjemme i Norge. (Dette er min egen klassifisering av nivået etter å ha sett på en av eksamensoppgavene.)

Aviser, universtetsrådgivere og bedriftsledere som uttaler seg i pressen er alle enige: skal den unge spanjol komme seg noe sted her i verden er det to ting han eller hun må kunne:
Engelsk, og et minimumsnivå av datakunnskaper. Hos de fleste skorter det på minst ett av punktene!

Norske barn er kløppere med data, og mange går sine foreldre en høy gang i dataforståelse. Norske tenåringer har overhodet ingen problemer med å gjøre seg forstått på engelsk, og gjør det oftest med amerikansk aksent, selv om de aldri har satt sin fot på det amerikanske kontinentet.

Det begynner å gå opp for meg hvilken enorm fordel vi nordmenn faktisk har på dette området.