God morgen
Noen ganger, når jeg våkner om morgenene, er spurve-kvitring det aller første jeg hører, og når solen i tillegg kikker inn mellom gardinene, føler jeg meg hensatt til barndommens ferier på mine besteforeldres bondegård.
I Måkebyen var det langt mellom spurve-kvitringen. Men utenfor soveromsvinduet til kammerset hvor jeg overnattet når jeg var på besøk, i det blomstrende treet som står helt inntil den hvitmalte veggen på gårdshuset, og hvor det tilsynelatende alltid var sol, kvitret spurvene om kapp. Jeg visste lyden betydde at bestemor hadde frokosten klar, og at jeg hadde en lang dag med lek og moro sammen med mine fettere og kusiner i nabohuset foran meg.
Her er det langt til bestemors frokost, fettere og kusiner, hvite gårdshus, rødmalte låver, kyr, griser og sauer. Dessuten går det sjelden mer enn et par sekunder før en eller annen begynner å ruse utålmodig med motoren på bilen 5 etasjer lenger nede i det trange smuget vinduet mitt vender ut mot. Det buldrer i reggeaton-bassen på rånende biler, det tutes og ropes. Et tredve-talls gassbeholdere i kobbel klirrer mot hverandre når selgeren kjører gjennom gata vår.
Det er slik byen ønsker "God morgen!"
I Måkebyen var det langt mellom spurve-kvitringen. Men utenfor soveromsvinduet til kammerset hvor jeg overnattet når jeg var på besøk, i det blomstrende treet som står helt inntil den hvitmalte veggen på gårdshuset, og hvor det tilsynelatende alltid var sol, kvitret spurvene om kapp. Jeg visste lyden betydde at bestemor hadde frokosten klar, og at jeg hadde en lang dag med lek og moro sammen med mine fettere og kusiner i nabohuset foran meg.
Her er det langt til bestemors frokost, fettere og kusiner, hvite gårdshus, rødmalte låver, kyr, griser og sauer. Dessuten går det sjelden mer enn et par sekunder før en eller annen begynner å ruse utålmodig med motoren på bilen 5 etasjer lenger nede i det trange smuget vinduet mitt vender ut mot. Det buldrer i reggeaton-bassen på rånende biler, det tutes og ropes. Et tredve-talls gassbeholdere i kobbel klirrer mot hverandre når selgeren kjører gjennom gata vår.
Det er slik byen ønsker "God morgen!"
posted by Kjersti at 11:20 a.m.
3 Comments:
Hei!
Kusine her:) Kjekt å hørra litt av din versjon frå fellesdelen av oppveksten vår. Du gav meg rett og slett litt heimlengsel.
Men det eg egentlig ville seia er at eg er jevnlig innom, og eg må sei at du skriv godt!
Sjølv om eg er ganske så misunnelig på dine utenlandske eskapader, så skjer det litt av interesse her også. Har nemlig overnatt i eit fyrtårn i helga!
Ønsker deg eit fortsatt strålande opphald (og kossen var det nå med dei eksamenane dine?)!
Hei Marit!
Hyggelig å høre fra deg. Fyrtårnovernatting høres spennende ut, hvor var dere hen? (Eller bare "du"?)
Eksamensdatoene er klare! Juni bli en hard måned, men jeg skal klare å presse inn tid til besøk også. Send meg en mail på fornavn.etternavn@gmail.com så skal jeg oversende de vitale datoer.
(Tenkte her å nevne at det er 6 eksamener, pluss en muntlig, men så kom jeg på at du jo har gått på høyskole. Så mye for den sympatien!)
Hjemlengsel i små doser er bare sunt. Jeg skal passe på å få min spurve-kvitre-dose i sommer! Vi snakkes!
Dette handlar om to viktige ting i livet:RØTTER og VINGER.
Tydelig og kjekt at du har røtter til Besteforeldreverda nå når vingene har tatt deg ut i verda.
Eg får jammen litt heimlengsel
eg også, slik som Marit.
Legg inn en kommentar
<< Home