Can I help you?

De håndhilser på Elisa, Lorena og til slutt meg, men snur seg igjen mot de to førstnevnte og spør:
-Og venninnen deres, snakker hun spansk?

Hallo!!! Jeg står jo her og klemmekysser på begge kinn, sier hola og encantada! Jeg har ledd på riktige stedene hele tiden, og vist min interesse når det ble spurt, på spansk, om det var flere som ville ha en øl til. Da kan man i det minste gjøre meg den lille tjenesten å stille spørsmålet direkte til meg!

Visst snakker jeg spansk! Jeg snakker kanskje ikke grammatisk riktig eller elegant hele tiden, men du skal ikke legge til mye godvilje for å forstå hva jeg mener likevel. At jeg sliter litt med konjunktiv og preposisjoner legger i grunnen små hindringer i hverdagen. Det kan hende jeg må be deg gjenta det du nettopp sa, særlig hvis du snakker den tykke, andalusiske dialekten, men du skal heller ikke stole på at jeg ikke skjønner hva du sier om du skulle ta sjansen på å kommentere hårfargen min bak ryggen min, på nettopp andalusisk. Og jeg vet akkurat hvilke ord jeg skal sende deg i retur hvis du er frekk.

På butikker hender det rett som det er at betjeningen tiltaler meg med: Can I help you?
Mulig jeg kan tas for å være amerikaner (byen flyter over av amerikanske turister) men jeg syns likevel tvilen kan komme meg til gode, og at man iallefall kan fortsette samtalen på spansk når jeg svarer sí, busco una camiseta negra para llevar con esta jacketa...

Burde man ikke automatisk bli litt vennlig og tålmodig innstilt når utlendinger viser interesse for å bli kjent med språk og kultur i hjemlandet ditt?