Å skrive sine egne lærebøker
Vi har ikke pensumbøker på universitetet i Spania.
Pensum er det læreren sier i timen. Da har du å være der, sitte klar med penn og papir, klar som et egg, og skrive ned alt du klarer akkurat i den farten læreren snakker.
Dersom du skulle være så uheldig at læreren din snakker såkalt "lukket" (dvs. "tykk") andalusisk dialekt, eller har for vane å mumlesnakke mens han heller hun dekker til munnen sin med hånda si, og du ikke forstår hva vedkommende sier; ja, så er det synd for deg!
Mange av dem er heller ikke særlig begeistret over å måtte repetere tingene dersom du drister deg til å spørre, og man får gjerne et irritert svar som begynner med: "Som jeg jo har fortalt dere opptil flere ganger allerede...."
Riktignok deles det ut en "bibliografi" i alle fagene i begynnelsen av hver semester. Dette er ikke pensum, men en lang liste bøker hvor man kan lese mer (og mer utfyllende) om det læreren sier i timen. Bibliografien brukes såvidt jeg har skjønt bare av de som:
1. ikke har vært i timen, eller ikke forsto et kvekk av det som ble sagt,
2: vil kunne veldig mye mer enn det læreren krever om hvert enkelt emne, for å hanke i land toppkarakteren "10 - matricula de honor" og tilsynelatende har lite annet å ta seg til enn å lese, eller
3: de som er veldig spesielt interesserte.
Disse bøkene er typisk fra 1963, og omtaler en verden som er ganske så ulik den vi lever i i dag. Internett i i følge mine forlesere tydeligvis uegnet som kildemateriale.
I noen fag er notatmaterialet vår såpass omfattende at å begynne på en 300 siders bok om et smalt tema som feks positivisme som politisk ideologi i Latin Amerika (et tema læreren dedikerte hele 50 minutter til!) , i tillegg til alt det andre man skal lære til eksamen, ikke er særlig aktuelt. Da får man ta til takke med sine egne notater fra timen, med halvskrevne setninger, piler opp og ned og store spørsmålstegn i margen.
Det vil si, hvis jeg bare hadde klart å tyde min egen håndskrift, da....
Pensum er det læreren sier i timen. Da har du å være der, sitte klar med penn og papir, klar som et egg, og skrive ned alt du klarer akkurat i den farten læreren snakker.
Dersom du skulle være så uheldig at læreren din snakker såkalt "lukket" (dvs. "tykk") andalusisk dialekt, eller har for vane å mumlesnakke mens han heller hun dekker til munnen sin med hånda si, og du ikke forstår hva vedkommende sier; ja, så er det synd for deg!
Mange av dem er heller ikke særlig begeistret over å måtte repetere tingene dersom du drister deg til å spørre, og man får gjerne et irritert svar som begynner med: "Som jeg jo har fortalt dere opptil flere ganger allerede...."
Riktignok deles det ut en "bibliografi" i alle fagene i begynnelsen av hver semester. Dette er ikke pensum, men en lang liste bøker hvor man kan lese mer (og mer utfyllende) om det læreren sier i timen. Bibliografien brukes såvidt jeg har skjønt bare av de som:
1. ikke har vært i timen, eller ikke forsto et kvekk av det som ble sagt,
2: vil kunne veldig mye mer enn det læreren krever om hvert enkelt emne, for å hanke i land toppkarakteren "10 - matricula de honor" og tilsynelatende har lite annet å ta seg til enn å lese, eller
3: de som er veldig spesielt interesserte.
Disse bøkene er typisk fra 1963, og omtaler en verden som er ganske så ulik den vi lever i i dag. Internett i i følge mine forlesere tydeligvis uegnet som kildemateriale.
I noen fag er notatmaterialet vår såpass omfattende at å begynne på en 300 siders bok om et smalt tema som feks positivisme som politisk ideologi i Latin Amerika (et tema læreren dedikerte hele 50 minutter til!) , i tillegg til alt det andre man skal lære til eksamen, ikke er særlig aktuelt. Da får man ta til takke med sine egne notater fra timen, med halvskrevne setninger, piler opp og ned og store spørsmålstegn i margen.
Det vil si, hvis jeg bare hadde klart å tyde min egen håndskrift, da....
posted by Kjersti at 5:24 p.m.
6 Comments:
På island er det også sånn at det er det læreren foreleser som er pensum, så de tar de opp alt læreren sier på diktafon, og så skriver de alt ned og leser det som pensum. I tillegg til personlige notater selvsagt. Og aller helst leser du pensum også, men jeg tror kanskje det hadde mest å gjöre med ambisjonsnivået til klassen min.
Lykke til med eksamenslesinga!
DU ska ikkje snakka om stygg skrift... der slår eg der ner i hælane på de fornuftige skonå! (klare du gjetta kim eg e...?) Lykke t med lesingå, d går heilt sikkert bra!
Katrine: Ta det helt med ro. INGEN andre skriver så stygt som deg. Vi ligger milevis unna. :P
Men alt er relativt, vet du, jeg ser jammen ikke hva som står der likvel.
(Noe av grunnen kan også være at læreren brukte et ord jeg ikke kunne, det var ikke tid til å slå det opp i ordboken, og jeg skrev det ned slik det HØRTES ut som om det ble uttalt. Eh.. ja.)
hehe, så du tok den, ja ;p jaja, all pr e god pr, som de seie!
Katrine: jepp, det er bare du som snakker måkebysk, og som høres ut som du ønsker deg patenten på stygg håndsskrift ;)
Jepp, all PR er god PR!
hmm...våre kjære litteraturprofessorar ved uib er LATE. Me fikk pensum, dei pratte litt om litt av det. Kutta eit par tekstar som me hadde tilgang til, men ikkje den boka me ikkje fikk tak i. Den gadd dei heller ikkje sei noko om....
Legg inn en kommentar
<< Home