Formiddagsfri

I går bestemte jeg meg for å gi meg selv formiddagsfri.

Jeg hadde avtale med Laura og Susanne og noen til om at vi skulle ha piknikk i parken klokka to, og tenkte at det kunne være fint bruke formiddagen til litt andre aktiviteter enn jeg har gjort den siste tiden. Jeg tenkte adspredelsen kunne være bra for meg, og planla lang frokost på café, med avis og kaffekopp og kakestykke.
Deretter kikket jeg litt i butikkene som ligger i Los Remedios (mer enn nok butikker til timesvis med underholdning for jenter med penger som truer med å brenne hull i lommeboken) Dessverre viste det seg at gårsdagen var en sånn dag da jeg ikke var i humør til shopping i det hele tatt, og jeg klarte ikke finne et eneste par brukbare sandaler, eller en eneste fin sommerkjole, i hele Los Remedios. Vel, vel.. så var de pengene spart, og jeg gikk i stedet og tok en kopp kaffe til.

Deretter var det på tide å handle inn til mitt bidrag til utendørs-koldtbordet: pastasalat med middelhavskrydder (= meget raus med oregano, timian og rosmarin) og appelsiner.
Alle hadde tatt med et teppe/stort håndkle, og når vi la dem sammen fikk vi et riktig stort og fint piknikk-bord. Så hentet vi frem pastasalat, kald omelett, brød, skinke, melon, litt chips, appelsinjuice, hvitvin og Cruzcampo i skyggen av et tre, begynte sludring og sladring, mens vi myste på forbipasserende og viftet bort myggen med håndholdte vifter.
(Jeg fikk åtte-ti stikk i løpet av de to og en halv timene vi satt der, og er igjen blitt lekkert spedalsk.)


Når vi endelig fikk ryddet opp og kommet oss hjem var det oppvask som måtte tas, og et rom, som var blitt endevendt i jakten etter et teppe sekunder før jeg gikk ut døren, som måtte ryddes. Bilder fra begivenheten måtte lastes fra kameraet og over på datamaskinen, og en bloggpost ble påbegynt, men ble adri mer enn 2 setninger lang...

Da var det på tide med litt mat igjen, og da jeg ETTERPÅ skulle begynner å studere hadde jeg ikke konsentrasjonsevne i det hele tatt.
Jeg bestemte meg for å lufte hodet og strekke beina en times tid (pleier være et bra triks!) men når jeg kom tilbake igjen var klokka alt nesten ni, og da er det uansett tid for å gi seg med studeringen.

Formiddagsfri, liksom. Jeg trøster meg med at jeg sikkert trengte ettermiddagsfri også.