Historie og objektivitet

Det sies at det er meget vanskelig, om ikke helt umulig, å skrive en 100% objektiv tekst.
Forfatterens mening og syn på saken skinner oftest gjennom, påvirker hvilke kilder man velger å bruke, hva man syns er viktig å ta med, og kanskje det aller mest avgjørende av alt: hva som blir utelatt!

Når man skiver lærebøker syns jeg likevel man bør strekke seg etter størst mulig grad av objektivitet. Lærebøkene jeg har nå, og hadde på grunnfag, forteller Latin-Amerikas historie, sett fra Latin-Amerikas synspunkt. Særlig når landenes forhold til den store naboen i nord skildres, finnes det ikke et støvkorn av tvil hvem som har forfatterens støtte og sympati.

Da jeg tok grunnfag spansk var det en av venninnene mine som tok grunnfag engelsk. Hennes bøker nevnte også mange av de samme historiske hendelsene, men var skrevet av nordamerikanske eller britiske forfattere. De to bøkene fremstilte det hele ganske forskjellig, og særlig stor var forskjellen på beskrivelsen av den såkalte Monroe-doktrinen.

Sevillaneren som skrev læreboken jeg leser i til eksamen har tydligvis lite til overs for USA, og legger ikke fingrene mellom for å kritisere. Spanjolenes egen rolle oppi det hele er tydeligvis glemt.

Vi vet alle hvor blodpengene som bygget Sevilla kom fra. Og da er det særlig trist, men dessverre ganske vanlig, at unge spanjoler snakker så nedsettende om tilflyttede latin-amerikanere.