Oi oi oi

Det nærmer seg for noen og en hver. Meg også. Klokken halv tre i morgen, kanskje litt før, har jeg også sommerferie!
Jeg har alltid tenkt at denne eksamenen her skal gå helt fint, og ikke er noe å grue seg for i det hele tatt. Men det var jo selvsagt før jeg begynte å snakke med de andre i klassen.
En franskmann jeg kjenner litt har nemlig hatt eksamenen alt, og betegnet den som muy difícil - veldig vanskelig.
Dette var jo selvsagt nok til at amerikanske Harmony og jeg satte flaskevannet vårt fullstendig i vrangstrupen, og panikkleste hele resten av dagen.

Hva som er vanskelig og ikke er selvsagt helt subjektivt. Han var kjapp med å legge til at "det er iallefall IKKE sånn i Frankrike".
Vi fikk ham til å fortelle hvilke oppgaver de hadde fått. Jeg tror jeg er forbredt. Det gjenstår å se. Å grue seg er uansett obligatorisk. Litt panikk skal man ha. Det er prisen for å få det til.

Og helt på tampen: det hadde vært fint om noen fant av-knappen på den store uteovnen de har her. Eller iallefall temostaten.