Madrid del 2
På søndagen var vi kulturelle.
Madrids store kjente kunstmuseum heter Prado, og vi var på plass i køen bare fem minutter over åpningstiden, klokken ni. (Da hadde vi hatt 3,5 timer på øret den natten!) I Prado museet kan man gå i timesvis. Når du endelig har kommet deg gjennom den midlertidige OG den faste utstillingen i første etasje finner du plutselig ut at det går en trapp ned til kjelleren også, hvor det henger enda mange, mange bilder. Laura og jeg lot kjelleren være.
Dagen i forveien hadde vi nemlig heller blitt anbefalt å en annen kunstsamling, Dronning Sofias kunstsenter, hvor blant annet det kjente Picasso bilde Guernica henger.
Prado-museets midlertidige utstilling var også Picasso, og etter at vi hadde stått og kikket og fundert på Salvador Dalís maleri av en ødelagt og gråtende (?) telefon hengende over en skål med flere riskorn og et bilde av Hitler (og hva gjør den paraplyen der?) fant vi ut at seks timer med abstraksjoner og surrealisme kanskje er nok for mennesker med relativt dårlig kunstmusékondisjon.
Vi gikk i park
en i stedet. El retiro er den største parken, hvor det på en solrik søndag i juni var fullt var madrileños på utflukt. Parken har en kunstlig innsjø midt i hvor man kan leie robåter, kaféer, det sitter spåkoner som tilbyr seg å lese fremtiden din i tarot-kort eller håndflaten for 10 €, folk soler seg, det drives sykkel- og rulleskøyte opplæring, has piknikk og gås tur. Sikkert et supert sted å ha for folk som ikke har hage. Og det er det jo få som har.
Vi hadde tenkt oss hjem til Sevilla samme kveld. Men hvordan det gikk vet dere jo alt.
Madrids store kjente kunstmuseum heter Prado, og vi var på plass i køen bare fem minutter over åpningstiden, klokken ni. (Da hadde vi hatt 3,5 timer på øret den natten!) I Prado museet kan man gå i timesvis. Når du endelig har kommet deg gjennom den midlertidige OG den faste utstillingen i første etasje finner du plutselig ut at det går en trapp ned til kjelleren også, hvor det henger enda mange, mange bilder. Laura og jeg lot kjelleren være.
Dagen i forveien hadde vi nemlig heller blitt anbefalt å en annen kunstsamling, Dronning Sofias kunstsenter, hvor blant annet det kjente Picasso bilde Guernica henger.
Prado-museets midlertidige utstilling var også Picasso, og etter at vi hadde stått og kikket og fundert på Salvador Dalís maleri av en ødelagt og gråtende (?) telefon hengende over en skål med flere riskorn og et bilde av Hitler (og hva gjør den paraplyen der?) fant vi ut at seks timer med abstraksjoner og surrealisme kanskje er nok for mennesker med relativt dårlig kunstmusékondisjon.
Vi gikk i park
en i stedet. El retiro er den største parken, hvor det på en solrik søndag i juni var fullt var madrileños på utflukt. Parken har en kunstlig innsjø midt i hvor man kan leie robåter, kaféer, det sitter spåkoner som tilbyr seg å lese fremtiden din i tarot-kort eller håndflaten for 10 €, folk soler seg, det drives sykkel- og rulleskøyte opplæring, has piknikk og gås tur. Sikkert et supert sted å ha for folk som ikke har hage. Og det er det jo få som har.Vi hadde tenkt oss hjem til Sevilla samme kveld. Men hvordan det gikk vet dere jo alt.

0 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home