Helligdag og regndag

Det hjelper å klage litt: I dag har vi måttet redde klesvask fra snoren på utsiden av balkongen fra værgudene.

Det er Corpus Cristi, en av disse helligdagene vi ikke har hjemme, og som jeg derfor heller ikke hva betyr. (Det samme hendte for et par uker siden da vi hadde fri fordi det var San Fernando. I ettertid har jeg funnet ut at San Fernando visstnok er Andalucías skytshelgen.)

Laura og jeg drar med bussen til Madrid klokka to i morgen ettermiddag, og tar nattbussen tilbake på søndag. (Dvs. at vi er i Sevilla tidlig mandag morgen) Oppgaven min er enda ikke helt tipptopp, men jeg skal levere den inn før klokka tolv i morgen, og må derfor bare se til å få på plass de siste tingene i kveld. Laura har tilbudt seg å lese over for meg i kveld , og da ville jeg jo selvsagt helst hatt alt klart til det. Er enda ikke helt sikker på jeg får til det, men får i verste fall la jenta lese over de sidene jeg har, og heller jobbe litt utover natta. Jeg skal nok bli ferdig i tide. Men det gjør ikke saken bedre at jeg må jobbe hjemme.

I mellomtiden er temperaturen deilig lav (som en fin sommerdag hjemme) og regnet høljer altså ned utenfor vinduet mitt. Det er ikke så ofte det regner her nede, men når det først kommer, så kommer det i slike mengder, men slik kraft at jeg bare blir stående å måpe. Det skal virkelig ikke mer enn 15 sek ute får du er våt til skinnet, og de enorme dråpene som smeller i asfalten fem etasjer lenger nede overdøver musikken min.
Jeg syns det er deilig at det endelig regner litt, jeg. Først og fremst fordi det blir så deilig frisk luft etterpå, men også fordi jeg selv slipper å gå ut.