Madrid del 1

Der Sevilla er tradisjonell, er Madrid moderne. Byene er såpass forskjellige at det nesten virker litt rart at vi fremdeles var i samme landet.

Vi går ut med Lauras venn Juan første kvelden. Juan mener Barcelona er Spanias mest moderne by, med Madrid hakk i hjæl. Om Sevilla sier han at beboerene har "en mentalitet som ligger 30 år bak". Han kan ha rett i det. I Sevilla er man religøse, trandisjonsbundne og konservative. I Madrid er stemningen en annen. Man merker det bare man går på gaten.

I Madrids Gran Vía ligger musikalteatrene på begge sider av veien, bilene suser forbi i flere felt, det er fullt av mennesker på fortauene på begge sider, og høye bygninger ligger på begge sider av gaten.
-Det minner meg faktisk litt om New York, sa Laura. Hun har helt rett i det. Følelsen vi fikk da vi gikk der var noenlunde den samme. Bare at i New York er det enda mer mennesker. I Sevilla får ingen hus være høyere enn den mauriske minareeten i sentrum, La Giralda. Tanken er at tårnet skal være synlig fra hele byen. I Madrid kan man visst bygge så høyt man bare vil.

Vi brukte lørdagen til å gå gatelangs. Jeg mener fast bestemt at dette er den beste måten å bli kjent med en ny by på. Metro, buss eller taxi skal ikke brukes med mindre det er helt nødvendig. Jo vondere beina dine er når du kommer tilbake på hotellet, jo mer har du sett og opplevd. Laura har etterhvert vennet seg til å ta beina fatt når vi er ute sammen, og trasket mer enn villig etter.

Også prisnivået ligger noen år etter i Sevilla. En tysk utvekslingsstudent jeg snakket med fortalte at ha betalte 500€ i måneden for et rom i kollektiv. Slike summer får selv en norsk student som har tenkt seg til hovedstaden til høsten til å gispe. Han innrømmet at han ikke akkurat bodde billig, og at den vanlige prisen nok var mellom 300 og 400€. Jeg fortalte at jeg bare betaler 190€ i måneden der jeg bor.
-Men du bor i Sevilla, sa han. Dette er Madrid. Det er ikke helt sammenlignbart!

Nei, det er ikke det.