Eksamen

Eksamen i går gikk helt OK. Jeg gruet meg som en hund i forkant, men kom ut fra aula magna - store auditorium- adskillig lettere til sinns enn da jeg gikk inn.

Hjemme er eksamen ganske omfattende greier. Først må dra med buss (vanligvis) til en gymsal eller kristent forsamlingslokale i en eller annen perifer bydel man ikke kjenner. Så skal en gjeng pensjonister, noen av dem tar jobben som eksamensvakt meget seriøst, passe på at alle sitter der de skal sitte, ikke har noe på pulten de ikke har lov til å ha der, at alle mobiltelefoner er avskrudde og utilgjengelige, at alle kan legitimere seg, og at alle signerer på at: "jo, da, jeg var her jeg". Så deles oppgavene ut og du har seks timer på deg.
Underveis følges man på do, eller ut for å røyke (alt ettersom) én og én dersom dette skulle være nødvendig. Man får kun veklse desperate blikk med sine medstudenter, og knapt det engang, før vaktene tror du forsøker å jukse. Her godtas ingen slinger i valsen!
Jeg antar de fleste som leser dette har vært med på dette noen ganger allerede.

I Spania har man eksamen i samme auditoriet som forelesningene foregikk i. Eneste forskjellen er at læren kommer i tide denne gangen. Læreren er lærer, eksamensvakt, har skrevet eksamensoppgavene og er sensor.
Eksamen er max tre timer lang, og besvarelsen skrives på ordinært, hvitt kopipapir. Ikke noe tre-lags gjennomtrykkspapir er å oppdrive.

Oppgaven består av fire spørsmål. Jeg rekker opp hånden og spør om man må besvare alle, eller om man skal velge seg ut noen av dem. Resten av klassen bryter ut i latter (jeg er eneste utlending og tydeligvis ganske dust som tror jeg kan VELGE), og læreren sier lattermildt at jeg nok dessverre må besvare dem alle. Dessuten får vi ikke lov å skrive mer enn på begge sider av 4 ark, altså 8 sider. Etter det slutter hun å lese.
Og så må vi huske å skrive fornavn OG etternavn på alle arkene.
Ikke noe anonymitet her i gården. Navn kobles til ansikt, oppmøtestaus og generell trynefaktor når karakteren skal settes.
Karakteren henges da også opp til skue for alle og enhver sammen med ditt fulle og hele navn.

Vi sitter litt tilfeldig spredd rundt salen. Noen har bøker liggende fremme på pulten, andre bruker mobiltelefonen som klokke. Alle har vi sekker og vesker ved siden av oss. To jenter finner det for godt å bytte plass, halvannen time ut i eksamenen. De veksler noen ord når de møtes mellom benkeradene. Læreren sitter uanfektet ved kateteret og leser. Kikker ikke opp en eneste gang.
Dette skulle eksamensvaktene hjemme i Norge sett. Da hadde det blitt bråk da!