Når man møter nonner i dokø
Først av alt, hvis noen skulle stusse over hva jeg gjør hjemme på denne tiden av døget på en onsdag, ligger svaret i at dekanus på Fakultet for geografi og historie har kalt inn til asamblea, et slags studentmøte, og at all undervisning som følge av dette innstilles. Det er vanligvis få som møter opp, og utenlandsstudentene har liten eller ingen nytte/glede av å være der, så det betyr i praksis at vi har fri.
I går snakket jeg for første gang i mitt liv med en nonne. Hun var ei eldre dame i full svart/hvitt nonnemondur, med rosenkransen i venstrehånda og håndveska i høyrehånda. Nonnen sto bak meg i dokøen på en kafé, og hun banket utålmodig med stokken sin i dodøra når hun mente jenta der inne hadde brukt for lang tid. Hun fortalte fnisende at hun "var så tissetrengt", og lurte på om jeg hadde ventet lenge. Jeg foklarte at det hadde jeg ikke, og røpet dermed at jeg ikke var innfødt.
-Hvor kommer du fra da, jenta mi? spurte nonnen, og fulgte opp med spørsmål om jeg var på ferie eller studerte her, hva jeg studere, hvor jeg bodde, hvem jeg bodde med osv.
-Å Norge? Med den flotte Silvia og hennes mann Carlos Gustavo...
Jeg forklarer at Silvia og Carlos vanligvis holder til i Sverige, men at vi har et annet kongepar i stedet.
-Men Norge og Sverige er jo nesten det samme, da, ikke sant?
Dette har jeg hørt så mange ganger den siste halvannen måneden at jeg har gått over til bare å nikke gjenkjennende til dette utsagnet.
Nonna spurte og gravde om alt mulig. Jeg har knapt sett en nonne på nært hold tidligere i mitt liv, og brant inne med en masse spørsmål jeg skulle stilt. Hvorligger klosteret? Hvordan det er å bo der? Om hun er mye ute og går på café (som i dette tilfellet)? osv. Jeg er litt for veloppdratt til at jeg turte å spørre. Både fordi hun var mye eldre enn meg, og fordi hun var nonne. (Dessuten var jeg litt usikker på hvordan jeg skulle tiltale henne, men tenkte at "De" sikkert var tilstrekkelig.)
-Hyggelig å snakke med deg, guapa, sa nonnen, og viftet med rosenkransen, da hun gikk.
Tidligere er det stort sett bare anleggsarbeidere jeg har passert på gaten som har kalt meg det samme.
I går snakket jeg for første gang i mitt liv med en nonne. Hun var ei eldre dame i full svart/hvitt nonnemondur, med rosenkransen i venstrehånda og håndveska i høyrehånda. Nonnen sto bak meg i dokøen på en kafé, og hun banket utålmodig med stokken sin i dodøra når hun mente jenta der inne hadde brukt for lang tid. Hun fortalte fnisende at hun "var så tissetrengt", og lurte på om jeg hadde ventet lenge. Jeg foklarte at det hadde jeg ikke, og røpet dermed at jeg ikke var innfødt.
-Hvor kommer du fra da, jenta mi? spurte nonnen, og fulgte opp med spørsmål om jeg var på ferie eller studerte her, hva jeg studere, hvor jeg bodde, hvem jeg bodde med osv.
-Å Norge? Med den flotte Silvia og hennes mann Carlos Gustavo...
Jeg forklarer at Silvia og Carlos vanligvis holder til i Sverige, men at vi har et annet kongepar i stedet.
-Men Norge og Sverige er jo nesten det samme, da, ikke sant?
Dette har jeg hørt så mange ganger den siste halvannen måneden at jeg har gått over til bare å nikke gjenkjennende til dette utsagnet.
Nonna spurte og gravde om alt mulig. Jeg har knapt sett en nonne på nært hold tidligere i mitt liv, og brant inne med en masse spørsmål jeg skulle stilt. Hvorligger klosteret? Hvordan det er å bo der? Om hun er mye ute og går på café (som i dette tilfellet)? osv. Jeg er litt for veloppdratt til at jeg turte å spørre. Både fordi hun var mye eldre enn meg, og fordi hun var nonne. (Dessuten var jeg litt usikker på hvordan jeg skulle tiltale henne, men tenkte at "De" sikkert var tilstrekkelig.)
-Hyggelig å snakke med deg, guapa, sa nonnen, og viftet med rosenkransen, da hun gikk.
Tidligere er det stort sett bare anleggsarbeidere jeg har passert på gaten som har kalt meg det samme.

8 Comments:
Alt ein oppleve som utvekslingsstudent:)hehe....Ka betyr guapa??? blei litt nysgjerrig nå,klikka på ordet,men kom ingenting opp.
Hihi; du skulle kjent meg det året jeg bodde i kloster! (strengt tatt var det vel et pensjonat som ble drevet av nonner, men likevel)
Catrine: Guapa er et substantiv som betyr vakker (brukes bare om jenter/kvinner). Jeg føler meg dog ikke spesielt smigret, da det brukes på stort sett alle jenter her mellom 16 og ca 27.
Ranhild: Jøje meg, har du nesten vært i kloster også? Det visste jeg ikke. Var dette i London dette da eller?
Oslo, faktisk. Nonnene kom rundt med post og satt i resepsjonen og tok en prat hvis vi møttes i gangen. Veldig hyggelig tid.
Gratulera så mye med dagen,Kjersti:) Fortsatt lika spennande å lesa bloggen din:D ååå,sko ønska d va nonner i Stavanger!!(mulig d e d o...har bare ikkje sitt noen ennå)Holdt faktisk på å sykla på ei av de to nonnene me har i Haugesund...men d e ein aen historie...koslige tror eg nå de e uansett..:) Hipphipphurra for DEG:D
og hilsenen va fra Therese,ja...glømte hvis å skriva d;)
Hei Kjersti!
Gratulerer med overstått 22-årsdag(i går).
Håpar spanjolane har vet til å kaste glans på unge vakre kvinner på slike dagar.
Gebursdagsklem frå tante Assa
Therese: Dere har sikkert nonner i Stavanger også, men de viser bare ikke så godt igjen i bybildet. Grunnen til at vi treffer på dem her er at det er så mange av dem. Det er sikkert like mange nonner her i byen som det er i hele Skandinavia til sammen! Og takk for gratulasjon.
Tante Assa: Tusen takk til deg også. Det gjør de. *kremt!*
:D
Legg inn en kommentar
<< Home