Au!

Da vi skulle fordele hyllene i kjøkkenskapet mellom oss var det bare rett og rimelig at jeg som var høyest fikk den øverste hylla. Lorena har typisk høyde for sør-europeiske jenter, halvannet hode lavere enn meg, Elisa er mellom-europeisk midt i mellom og jeg bekrefter det alle visste om at skandinaver er høye. Det er bare jeg som klarer å kikke helt inn i øverste hylla i skapet.

Dessverre er jeg også nord-europeisk bortskjemt. De siste ti årene har jeg tilbragt hver eneste natt, med kun et fåtall unntak, på en myk og deilig Svane rammemadrass.
Overgangen til en vaklevoren feltseng var brutal. Senga har ei syltynn madrass, og bein som er så løse at jeg er redd for at den skal falle sammen hver eneste gang jeg snur meg. I natt har jeg nok en gang sovet forkjært, og pådratt meg en stiv og vond nakke.

Dette har gitt meg en kroppsholdning som bare er en isdronning verdig, en generell forsuring av lørdagen, og skaper også problemer med kjøkkenskapet. Eneste muligheten for å få en pakken med kaffe fra øverste hylle er å ta to skritt tilbake, bøye hele overkroppen bakover som om jeg skulle danset limbo, merke seg hvor kaffen står hen i mylderet av brød, hermetikk og esker med teposer, rette seg opp igjen, gå frem til hyllen, strekke hånda opp og inn i skapet og føle seg frem til kaffen. Samtidig må en bare håpe at det hele ikke raser ned i hodet på en.

Det er sikkert et hysterisk morsomt syn. Dessverre er det ingen her som kan se det, eller som jeg kan klage til.