Planlegging
Lurer på om det er praktisk gjennomførbart?!
I skrivende stund er det fire dager til avreise, og på høy tid å innvie bloggen.
Hvis de høyere makter (dvs. SAS-piloter og værguder) står meg bi blir det Adios Noruega og Hola España tidlig torsdag morgen.
Jeg har tatt grunnfag spansk- og latinamerikastudier i Bergen. Jeg ville ikke ta mellomfaget der også, da jeg tror man lærer språket mye bedre i et land der språket snakkes også utenfor forelesningssalen. Selvsagt hadde det vært nærliggende for meg å dra til Latinamerika, men i et kompromiss med min mor, som syns Latinamerika høres veldig skummelt ut, ble det Spania valgt som studiested. For der har man ikke gerilja. Bare terrorister. Mye bedre.
Valget av studieby gikk greit:
Barcelona? Huff, nei, er ikke det årets in-by? Kryr det ikke av norske studenter der? Tror ikke det!
Bilbao? Takk, vil jeg ha vått og fuktig klima kan jeg holde meg hjemme.
Murcia? Bergensstudentenes mest foretrukne, virker det som, men litt for nært solkysten, (eller som jeg kaller det: den spanske norskekysten) Jeg har dessuten null interesse av å ligge på stranden.
Madrid? Midt oppå høysletta ? Blir det ikke ufattelig varmt der? Nei takk.
Tilslutt sto det mellom Sevilla og Salamanca. Jeg fant ut Salamanca hadde det eldste universitetet i Spania. Det trakk opp. Jeg liker å kjenne det historiske suset flagre om ørene mine.
Da det kom frem at Universidad de Sevilla var nest eldst, og hadde hele 501 år på rumpa, sto det likt igjen ( der er noe annet enn UiB, som ble dannet en gang mot slutten av 40-tallet!). Det endelige utslaget kom da jeg traff på en entusiastisk medstudent som hadde bodd et helt år i Sevilla, som snakket varmt om byen, la feria, Semana Santa og karnevalet i Cádiz, og vips tippet vekten i Sevillas favør. Fra før visste jeg at byen var hovedsetet for all Spanias kontakt med koloniene i Sør-Amerika. Denne koloniale arven passer fint til vinklingen for studiumet mitt. Så da gikk jeg for det.