Adios España, Hola Noruega

Det er siste ettermiddagen. I morgen tidlig går flyet.

Jeg har redusert hele Spanialivet mitt til en ryggsekk, en bag, en eske sendt i posten, og fire poser søppel. Jeg har tatt et tårevått farvel med de Laura og de andre puertoricanske jentene, amerikanere og franskemenn. Italieneren, tyskeren og en sevillaner innvandret fra Lima gjenstår i kveld.
Husverten har vært her og levert tilbake despositumet, og han opprettholdt sitt inntrykk av å være en meget elskverdig eldre señor. Han betalte uten engang å inspiserer mine nyvaskede gardiner, gulv og hyller, og jeg fikk både et håndtrykk og kyss på begge kinn sammen med ønsket om en god tur hjem, og lykke til videre.
Jeg har alt notert meg navn og nummer i adresseboken, sånn i tilfelle jeg eller noen jeg kjenner skulle trenger hybel i Sevilla igjen.

Det er trist å dra. Hadde det ikke vært for at det venter jobb på meg fra mandag av hadde jeg ikke dratt hjem enda.

Takk til alle som har lest bloggen. Vi snakkes hjemme!

Hjemsending

Noen laster skal man ha, og så lenge de verken gir lungekreft eller skrumplever syns jeg heller ikke man skal klage. En av konsekvensene av mine laster er at man stadig trenger flere bokhyller. Da jeg kom til Sevilla hadde jeg med meg fire bøker, hvorav to var ordbøker.
Denne gjengen skal bli med meg hjem igjen:
Ettersom jeg vel bare må innrømme at innholdet i klesskapet har økt nesten tilsvarende kraftig, sier det seg vel selv at ikke alt får plass i kofferten. Derfor sendes en ladning av bøker og klær hjem allerede i ettermiddag. Det er billigere å sende i posten enn å betale overvekten på flyet.

Og nei, det er ikke aktuelt å kaste noen av bøkene!

For de som måtte lure: jeg her hjemme i Norge igjen før "Norge rundt" på fredag

Ferie, gitt.

Etter det som kjentes ut som uendelig lenge fikk jeg ogå ferie. Jeg lurte først på hva det egentlig var meningen jeg skulle finne på nå, men da jeg kom på at det går an å sove halve dagene løste det seg selv. I går morges ble jeg vekket av telefonen klokka halv tolv. Det er ikke noe som skjer særlig ofte.

Sol og fint vær er det jo ogå her. Jeg bedriver for tiden in situ-lesing (å lese boken på samme sted som bokens handling foregår) . Jeg har kjøpt Dan Browns Den digitale festning, en bok hvor deler av handlingen foregår nettopp i Sevilla. Boka kom ut på spansk like etter at jeg kom til Spania, og skapte mange sinte overskrifter i avisene. Dan Brown er jo som alle vet kjent for å ha et litt lemfeldig forhold til kilder og faktaopplysninger: for eksempel plasserer han Plaza de España ved siden av Ayuntamiento'en - rådhuset (helt feil, det er ca 15 minutter å gå fra den ene til den andre. Det vet enhver Sevilla-turist!), og det etter at han i forordet har skrytt på seg å ha bodd et helt år i Sevilla mens han studerte på univeritetet. Slikt vekker oppsikt. En del annet ruskrask av feil som glatt kunne vært rettet opp om Brown hadde hatt kartet foran seg når han skrev er det også, men det verste var likevel at han omtalte det lokale politiet som korrupt, og sa at Spania "ikke akkurat er kjent for sin effektivitet".
I det tidligere nevnte forord forteller han om sin kjærlighet til både byen og folket som bor her. Jeg har ikke inntrykk av at det er gjensidig.

Dan Browns bøker er uansett for mentalt skyllevann å regne etter eksamenslesingen, og alle cliffhangerene er mer enn nok til å holde meg i ånde mens jeg spiser is og slikker sol på en av benkene ved elven.

Dessuten begynner folk å dra hjem nå. Jeg var på avskjedsfest på fredag, og skal igjen i kveld. Det er rart å tenke på at oppholdet mitt her nesten er over.

Oi oi oi

Det nærmer seg for noen og en hver. Meg også. Klokken halv tre i morgen, kanskje litt før, har jeg også sommerferie!
Jeg har alltid tenkt at denne eksamenen her skal gå helt fint, og ikke er noe å grue seg for i det hele tatt. Men det var jo selvsagt før jeg begynte å snakke med de andre i klassen.
En franskmann jeg kjenner litt har nemlig hatt eksamenen alt, og betegnet den som muy difícil - veldig vanskelig.
Dette var jo selvsagt nok til at amerikanske Harmony og jeg satte flaskevannet vårt fullstendig i vrangstrupen, og panikkleste hele resten av dagen.

Hva som er vanskelig og ikke er selvsagt helt subjektivt. Han var kjapp med å legge til at "det er iallefall IKKE sånn i Frankrike".
Vi fikk ham til å fortelle hvilke oppgaver de hadde fått. Jeg tror jeg er forbredt. Det gjenstår å se. Å grue seg er uansett obligatorisk. Litt panikk skal man ha. Det er prisen for å få det til.

Og helt på tampen: det hadde vært fint om noen fant av-knappen på den store uteovnen de har her. Eller iallefall temostaten.

Madrid del 2

På søndagen var vi kulturelle.
Madrids store kjente kunstmuseum heter Prado, og vi var på plass i køen bare fem minutter over åpningstiden, klokken ni. (Da hadde vi hatt 3,5 timer på øret den natten!) I Prado museet kan man gå i timesvis. Når du endelig har kommet deg gjennom den midlertidige OG den faste utstillingen i første etasje finner du plutselig ut at det går en trapp ned til kjelleren også, hvor det henger enda mange, mange bilder. Laura og jeg lot kjelleren være.
Dagen i forveien hadde vi nemlig heller blitt anbefalt å en annen kunstsamling, Dronning Sofias kunstsenter, hvor blant annet det kjente Picasso bilde Guernica henger.

Prado-museets midlertidige utstilling var også Picasso, og etter at vi hadde stått og kikket og fundert på Salvador Dalís maleri av en ødelagt og gråtende (?) telefon hengende over en skål med flere riskorn og et bilde av Hitler (og hva gjør den paraplyen der?) fant vi ut at seks timer med abstraksjoner og surrealisme kanskje er nok for mennesker med relativt dårlig kunstmusékondisjon.

Vi gikk i parken i stedet. El retiro er den største parken, hvor det på en solrik søndag i juni var fullt var madrileños på utflukt. Parken har en kunstlig innsjø midt i hvor man kan leie robåter, kaféer, det sitter spåkoner som tilbyr seg å lese fremtiden din i tarot-kort eller håndflaten for 10 €, folk soler seg, det drives sykkel- og rulleskøyte opplæring, has piknikk og gås tur. Sikkert et supert sted å ha for folk som ikke har hage. Og det er det jo få som har.

Vi hadde tenkt oss hjem til Sevilla samme kveld. Men hvordan det gikk vet dere jo alt.

Madrid del 1

Der Sevilla er tradisjonell, er Madrid moderne. Byene er såpass forskjellige at det nesten virker litt rart at vi fremdeles var i samme landet.

Vi går ut med Lauras venn Juan første kvelden. Juan mener Barcelona er Spanias mest moderne by, med Madrid hakk i hjæl. Om Sevilla sier han at beboerene har "en mentalitet som ligger 30 år bak". Han kan ha rett i det. I Sevilla er man religøse, trandisjonsbundne og konservative. I Madrid er stemningen en annen. Man merker det bare man går på gaten.

I Madrids Gran Vía ligger musikalteatrene på begge sider av veien, bilene suser forbi i flere felt, det er fullt av mennesker på fortauene på begge sider, og høye bygninger ligger på begge sider av gaten.
-Det minner meg faktisk litt om New York, sa Laura. Hun har helt rett i det. Følelsen vi fikk da vi gikk der var noenlunde den samme. Bare at i New York er det enda mer mennesker. I Sevilla får ingen hus være høyere enn den mauriske minareeten i sentrum, La Giralda. Tanken er at tårnet skal være synlig fra hele byen. I Madrid kan man visst bygge så høyt man bare vil.

Vi brukte lørdagen til å gå gatelangs. Jeg mener fast bestemt at dette er den beste måten å bli kjent med en ny by på. Metro, buss eller taxi skal ikke brukes med mindre det er helt nødvendig. Jo vondere beina dine er når du kommer tilbake på hotellet, jo mer har du sett og opplevd. Laura har etterhvert vennet seg til å ta beina fatt når vi er ute sammen, og trasket mer enn villig etter.

Også prisnivået ligger noen år etter i Sevilla. En tysk utvekslingsstudent jeg snakket med fortalte at ha betalte 500€ i måneden for et rom i kollektiv. Slike summer får selv en norsk student som har tenkt seg til hovedstaden til høsten til å gispe. Han innrømmet at han ikke akkurat bodde billig, og at den vanlige prisen nok var mellom 300 og 400€. Jeg fortalte at jeg bare betaler 190€ i måneden der jeg bor.
-Men du bor i Sevilla, sa han. Dette er Madrid. Det er ikke helt sammenlignbart!

Nei, det er ikke det.

Litt forsinket hjemreise

Vi ville helst dratt hjem i kveld. Og vi trodde vi var paa den sikre siden naar vi kom til busstasjonen en hel time foer bussen skulle gaa. Men dengang ei. Bussen klokka 22.00, som vi ville ta, var full. Det samme med de som gikk klokka 23.00, 24.00 og 01.00.
Dermed maa vi heller ta bussen klokka 08.00 i morgen tidlig. Det er egentlig ikke noe problem, vi kommer til Sevilla klokken 13.00.

En ekstra natt i Madrid. Juhu. Bilder og flere detaljer kommer i morgen.