Slappe av

I dag er "hviledagen" vår.

Tirsdag brukte vi dagen her i Sevilla; til å kjøpe kjole til bryllupet Anette skal i neste måned, kikke rundt i den idylliske bydelen El Arenal, få omvisning på tyrefekterarenaen (der fikk vi også se bak kulissene; sykestuen hvor tyrefekterene sys sammen igjen dersom det blir nødvendig, kapellet hvor de ber før de entrer ringen osv.) samt Alcázar, et maurisk slottsanlegg som ligger midt i byen, og som har en hage som er så stor at man lett kan gå seg litt bort.

I går var vi nok en gang tidlig oppe, for å ta toget til Córdoba. Jeg har jo vært der en gang før, og hadde derfor en OK oversikt over hva som var greit å se, og hva som ikke er verdt inngangspengene.
Som nevnt i linken over har Córdoba også en Alcázar, slik mange av byene her i regionen, men den bleknet litt i forhold til Sevillas, som vi hadde friskt i minne fra dagen før.

Vi var tilbake i Sevilla klokka halv ni, og gikk ut for å spise tapas her i bydelen hvor jeg bor. Vi hadde nemlig oppdaget et koselig sted dagen før, og ville tilbake dit. Vi spiste helstekt akkar på en seng av salat, med alle ti armer og det hele. Oi, oi så godt! Ikke rart at alle de andre rundt bardisken spiste det samme.
Etterpå spiste jeg oksehale i saus, en sevillansk spesialitet, og Anette frityrstekte reker. Det er alltid like spennende å bestille retter man ikke har forsøkt før, og ikke er helt 100% sikker på hva er for noe.

Jeg hadde det noe ambisiøse mål å jobbe meg igjennom alle tapastypene mens jeg var her, men innser nå at det ikke er mulig. Det finnes så ufattelig mange forskjellige tapas-retter, og hver eneste minste bar finner på sine egne tapas'er eller egne varianter, i tillegg til å ha de som er mer kjente i regionen: patatas bravas feks. (Dette betyr "modige poteter", og navnet skyldes den heller sterke tomatsausen som helles over stekte potetbåter)

Men i dag skal vi altså ta livet litt mer med ro. Anette mener det grenser til galskap å stå opp klokka sju to av fire feriedager, og at ingen kommer til å tro henne når hun forteller dette etterpå. Jeg sier hun får skylde på den smågale søsteren sin, og at siden vi sov helt til klokka tolv i dag, veier dette opp for umaken.
Det intensive seightseeing-programmet er derfor innstilt for dagen, og de eneste planene er å "se litt på livet", "rusle litt rundt", "spise litt" og andre uspesifikke gjøremål.