Gått seg til....

Det nærmer seg at jeg har vært her i to måneder.
Jeg merker at ting har kommet i orden, vaner har kommet på plass, og at Sevilla er nytt og spennende, men samtidig kjent.

Jeg har lært meg hvilke butikker og kjeder som selger kjøkkenutstyr, og hvilke supermarkeder som har de beste frukt- og grønnsaksdiskene. Jeg trenger ikke lese utenpå alle pakningene for å finne ut hvilken vare jeg skal ha, jeg vet hvilken youghurttype som er best, og hvilket pastamerke som er billigst.

Jeg har lært at palante er sevillansk for adelante (frem, rett frem), og har begynt å ta etter den lokale dialekten med å kutte s-ene på slutten av ord: jeg sier gracia' og ikke gracias.

Jeg vet at man absolutt ikke må ta i mot "gaven" fra sigøynerene ved katedralen; det er nemlig slett ingen gave, men den dyreste rosmarinkvasten du har kjøpt i ditt liv. Jeg treffer tilfeldigvis kjentfolk på gata nesten hver dag.

Grovbrød er for særinger, og må spørres spesielt etter i bakeridelene av butikkene. Videre har de ikke hele grovbrød slik vi kjenner dem hjemme, men man kan velge om man vil ha barra-baguett, eller vienna- en frokostbrød/horn-hybrid. Viennas passer best i matboksen min.

Jeg vet at man aldri går "ut på byen" før etter klokka midnatt, og at kanis'ene er en gruppe ungdommer man bør unngå; de er ruset, lett provoserbare og går løs på hvem det skulle være, tilsynelatende uten grunn. Heldigvis er de lett gjennkjennelige på klesdrakten.

Jeg kan forskjellen på de to typene påsmurt baguett bocadillo og montadito (hovedsaklig størrelsen, og stedene hvor de kjøpes) Jeg vet at mange barer har egne priser for utlendinger, og at du kan bo i Sevilla i en livstid, men likevel kreves tre ganger så mye for de edle dråpene hvis du har utenlandsk utseende. For folk som meg er det visst aldri noe håp, men prisen synker dramatisk om man har en spanjol med i følget.
Jeg vet at på de "hyggelige" barene kan venner av venner av bartenderen får gratis øl fra tid til annen.

Americano er ikke det samme som filterkaffen vi kjenner hjemmefra, uansett hva de bak disken forsøker å overbevise deg om. Jeg vet at de spanske jentene ikke er interessert i å bli kjent med deg i det hele tatt, en avgjørelse tatt på bakgrunn av hud- og hårfarge. De spanske guttene vil gjerne bli kjent med deg av nettopp samme grunn.

Dama i matbutikken på hjørnet kjenner meg igjen og hilser hver gang jeg er innom, og jeg kjenner jeg skal klare å nyte de siste tre månedene.