SuperSol er ikke en solariumskjede, men en supermarkedkjede. Jeg burde jo ha skjoent det med en gang; hva skal man med SAA mange solariumssteder paa et sted som praktisk talt ikke har annet enn soldager?
Paa supermarkedene forsyner man seg ikke selv i fruktdisken, man forteller damen hva man vil ha, og hvor mye, og ser paa mens hun putter i pose, veier opp og klistrer paa merkelapp hvor det staar hvor mye du skal betale. Litt saann som hjemme i gamle dager, med andre ord. Man hjelper ikke seg selv i broeddisken heller, men det var litt mer opplagt...
Øppdeit: Det er visst ikke i alle butikkene det er slik likevel. Man må visst se det an fra butikk til butikk.
Man betaler alltid ETTER at man har spist eller drukket det man har bestilt. Jeg har ikke stukket fra regningen enda, men det har vaert naere paa et par ganger.
Jeg har alltid har sansen for soetsaker, men har moett mine overmennesker i andalusierene. Det er konditorier paa praktisk talt hver eneste gatehjoerne, og det som er soett og godt for dem, er smaakvalmt og totalt overkill for ganen min.
Vannet i springen baade lukter og smaker av klorin og diverse intustrihemmeligheter. Jeg har blitt snobb og drikker vann fra flaske. Men saa koster det jo ikke mer enn 4 kroner for en halvliter heller, da!
Gammel nok til å huske åtti-tallet - såvidt! Kommer opprinnelig fra en mellomstor by på sørvestlandet, men syns at verden utenfor er litt for spennende til at en bare kan oppholde seg der.
Bakgrunnen for at jeg er i Puerto Rico kan tildels leses i denne bloggens forløper "Sevilladagbok". Linken står i høyre kolonne.
0 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home